Det er en spesiell opplevelse å stå sammen med et folk som synger nasjonalsangen sin for første gang. Vi blir fortalt fra scenen at det er mulig den endres før nasjonaldagen i juli, men dette er det foreløpige utkastet. Trommer og en trompet gir tonen på lydanlegget og teksten rulles opp på en skjerm. En usikker men følelsesladet nynning sprer seg i forsamlingen.

Vi feirer valgresultatet for folkeavstemningen for et uavhengig Sør-Sudan. Jeg blir fortalt at det er ikke en sør-sudaneser i Norge som ikke har reist til Oslo for å være med på feiringen. De fleste er flyktninginger, enten de har flyktet fra en blodig borgerkrig i sør eller forfølgelse i nord. Når jeg ser utover forsamlingen er det påfallende få eldre mennesker i lokalet. Den eldste generasjonen har ikke kunnet være med på reisen eller har ikke overlevd urolighetene i landet sitt. Til gjengjeld kryr det av små barn pyntet til trengsel.

Store ord gjaller over lydanlegget. Frigjøring. Frihet. Fred. De som mistet livet før de fikk oppleve at Sør-Sudan ble egen stat blir husket.

Vi kan ikke lenger skylde på Khartoum nå. Nå er det vi som må styre landet mot et fredelig demokrati.

Diasporaen i Norge må bruke sin lærdom til å bistå med byggingen av landet. Det snakkes om sameksistens mellom etniske grupperinger, mellom kristne og muslimer. En ny regjering betyr nye mulighetene til å styrke kvinners posisjon i samfunnet og kvinne-andelen i den nye regjeringen i Sør-Sudan er satt til 30 prosent.

Ingen i lokalet er blind for hvilke utfordringer det nye landet står overfor, men denne kvelden er ikke tiden for å problematisere eller diskutere bekymringer. Det er optimisme og en inkluderende patriotisme som regjerer i kveld. Og det er umulig å ikke bli smittet av sør-sudanesernes glede og tro på at fremtiden er et fredelig sted fylt av muligheter, der grunnleggende rettigheter er en selvfølge for alle innbyggere.

Derfor skal det danses. Og synges og jubles. Her er en liten smakebit fra lørdagens feiring. Få med dere tallerknene som dras taktfast langs plastkjeder rundt halsen og oppvaskfatet som holder rytmen på gulvet. Nå gleder vi oss til den store feiringen i juli når Sør-Sudan har blitt egen stat og synger sin egen sang.