Politiske bevegelser og partierHer gis en oversikt over de viktigste politiske, religiøse og militære organisasjonene som har vært involvert i Sudans historie
siden frigjøringen i 1955.
Publisert 02.02.08
Se også Political Parties for en rekke andre organisasjoner.
Anya NyaOpprørsbevegelse grunnlagt i 1963. Etter hvert under ledelse av Joseph Lagu Baath partiet
Hjemmeside
Beja CongressBeja-kongressen skrev under Asmara Erklæringen i 1995, og kontrollerer et område i Østlige Sudan rundt Garoura og Hamshkoraib. Uttaler selv at de har kjempet mot Sudans regjering siden 1993. LederAmin Shingrai HovedmålÅ bli kvitt det nåværende regimet. Maktbasis3 millioner mennesker fra Beja-stammen, Østlige Sudan. Sudan Update uttalerNot well-organised as a fighting force. [T]he Beja were immortalized a century ago in the verse of Rudyard Kipling as the "Fuzzy-Wuzzy", fearless and worthy enemies of the British, who fought with spears against machine guns.
Communist Party of Sudan (CPS)Stiftet 1944
Sudan.net skriver:
SCPs løsningsforslag
Democratic Unionist Party (DUP)Stiftet desember 1967, etter en sammenslåing av National Unionist Party (NUP) og People’s Democratic Party (PDP). Leder: Alsaid Mohammad al-Mirghani Hjemmeside: http://www.dupusa.com/ (USA-avdelingen) På samme måte som Umma er DUP basert på en religiøs sufi-bevegelse, Khatmiyyah bevegelsen. Khatmiyyah var imot Mahdi-bevegelsen på 1880-tallet, og har siden den gang vært en rival til Ansar. Selv om Khatmiyyah var bredere basert enn Ansar, har den generelt vært mindre effektiv politisk, først og fremst fordi DUP har vært hemmet av uenighet innad i partiet, mellom en sekulære og en religiøse fløy. Mirghani overtok lederskapet i DUP og Khatmiyyah i 1968, og forsøkte å holde uenigheten innad i partiet i sjakk med å unngå å utfordre noen av fløyene i kontroversielle politiske saker. Han tok derfor ikke opp September-lovene, for ikke å utfordre den religiøse fløyen. Valgene i 1986 resulterte i at DUP ble det neste største partiet i antall seter i parlamentet, og ble med i Sadiq al Mahdis koalisjonsregjering. Mirghani var heller ikke lysten på å kutte ut sharia, og støttet tanken om at September-lovene kunne omgjøres slik at Nimeiris ”u-islamske” innhold kunne siles ut. Mot slutten av 1988 hadde DUP-ledere fra den sekulære fløyen i partiet overtalt Mirghani til at sharia var det viktigste hinderet for å få en løsning på krigen. Han ble overbevist om at krigen var en større trussel mot Sudan enn noe kompromiss om sharia. Dette var bakgrunnen for at han møtte Garang i Etiopia, og forhandlet en våpenhvile basert på at September-lovene skulle oppheves. Mirghani fortsatte å samle støtte for avtalen det siste halvåret før kuppet i juni 1989, og ble i prosessen den viktigste muslimske religiøse leder som argumenterte for tillemping av innføringen av sharia. Etter kuppet flyktet Mirghani, og har vært i eksil i Egypt siden (juni 1991). Kilder:Library of Congress, Sudan , juni 1991 Holt & Daly, A history of the Sudan, 1988. JEMHistorisk bakgrunnJustice and Equality Movement er en liten opprørsgruppe som er alliert med SLA mot Khartoum. JEM ble dannet tidlig på 1990-tallet. De fleste i JEM er zaghawa og mange av lederne støttet islamisten Dr. Hassan al Turabi. Da Turabi ble utstøtt fra regjeringen fulgte de islamistiske darfurianerne ham. I mai 2000 produserte JEM rapporten: "The Black Book: Imbalance of Power and Wealth in Sudan," som detaljert beskrev Darfurs systematiske underrepresentasjon i Sudans regjeringskonstellasjoner gjennom uavhengighetstiden. Manifestet polariserte regionen langs "rasemessige" linjer og var bakgrunnen til JEMs koalisjon med SLA. JEM er imidlertid ikke med i NDA. JEM hevder at de har kuttet all kontakt med Turabi, noe GoS betviler. Tegn tyder på at det fortsatt er kontakt på grunn av JEMs utømmelige økonomiske midler. Det mislykkede kuppet i 2004 ble organisert både av Turabis parti Popular Congress og JEM. JEM har blitt splittet ved to anledninger. Den første var like før Ndjamena forhandlingene, der en gruppe med støtte fra Tsjad (National Movement for Reform and Development) gikk ut av JEM pga fortsatt forbindelse med Turabi og lite fokus på Darfur. I april 2005 prøvde senior feltkommandøren Mohamed Salih Harba å skifte ut lederen Khalid Ibrahim på grunn av hans bånd til Turabi og dermed fundamentalistisk islam, samt hans lange eksil og lite samarbeidsvilje med SLA. Det mislykkede forsøket førte til opprettelsen av Provisional Revolutionary Collective Leadership Council. JEM har kontakter med opprørerne i Øst Sudan, samt har støtte i Kurdufan, nordlige Nildalen og Sør Sudan. I den senere tid har JEM også forbedret sine relasjoner med Tsjad. FredsforhandlingerJEMs splittelser har ført til større vilje til fredsforhandlinger med GoS. JEM undertegnet en prinsipperklæring i juni 2005 sammen med SLM og GoS, som skal brukes som et rammeverk for senere forhandlinger om rikdoms og maktfordeling. Her gjentok de også sin støtte til African Union Mission in Sudan (AMIS) som virker i Darfur. På hjemmesiden
www.sudanjem.com kan man blant annet lese Proposal
Muslim BrotherhoodStiftet i Sudan: 1949 Det muslimske brorskap (Muslim Brotherhood) har sitt utspring i Egypt og har vært aktive i Sudan siden 1949. Her fant brorskapet støtte innen studentgrupper på 1940-tallet, og har fortsatt å ha sin viktigste støtte fra folk med høyre utdannelse. Brorskapets hovedmål i Sudan har vært å institusjonalisere islamsk lov i hele landet. Etter at Nimeiri mistet makten i 1985 var Turabi sentral i omorganiseringen av Muslim Brotherhood til National Islamic Front (NIF), en organisasjon som var dominert av brorskapet men også hadde med flere små islamske partier. Etter kuppet i juni 1989 ble Turabi arrestert og holdt i isolasjon i flere måneder. Det var imidlertid få som på grunn av dette ble overbevist om at ikke NIF samarbeidet aktivt med kuppmakerne i RCC-NS (The Revolutionary Command Council for National Salvation). NIFs påvirkning på regjeringen var innlysende både fordi flere medlemmer av regjeringen var NIF-medlemmer, og gjennom politikken som ble ført. KildeLibrary of Congress, “Sudan”, juni 1991
National Democratic Alliance (NDA)En allianse bassert på Asmara-deklarasjonen fra 1995. Disse organisasjonene er medlemmer:
*) også President of the Joint Military Command of the NDA I
NDA Leadership Council deltar dessuten følgende:
MålJohn Garang uttalte i et intervju med BBC i oktober 1996 at NDAs strategi er å bruke alle midler inkludert militærmakt, for å fjerne det fundamentalistiske NIF–regimet som nå regjerer. NDA vil opprettelse av en forbundsstat bestående av en nordlig og en sørlig stat, hver med sin uavhengige grunnlov. I tillegg opprettes det en sivil sentral myndighet som skal ta seg av saker av felles interesse. Arrangementet er ment som en midlertidig ordning i påvente av en folkeavstemning om uavhengighet for befolkningen i sør. NDA – NorgeE-post: ndanorway56@hotmail.com NDA-Norge uttaler:
National Islamic Front (NIF)Opprinnelig dannet som the Islamic Charter Front. Islamsk studentbevegelse på 1960-tallet. Kjent som Det Muslimske Brorskap (Muslim Brotherhood) på 1970-tallet. Inspirert av det Muslimske Brorskap i Egypt. Kjempet for innføring av Sharia lovgivning og brukt islamske slagord. Fikk mindre enn 10% av stemmene ved parlamentsvalget i 1986. Stod bak militærkupp i juni 1989 hvor den valgte statsministeren Sadiq al-Mahdi ble tvunget til å gå av. General Omar Hassan al-Bashir tok over som president, men mange regnet Dr Hassan al-Turabi som hjernen bak kuppet og NIF som et moderne islamistisk parti. Representerer bare en liten del av spekteret innenfor islamsk tenkning. For mer utfyllende om NIFs mål, se " Sudan Charter"(1987) Mål
Sudan Update uttaler
Popular National Congress (PNC) eller National Congress PartyLeder: Hassan al Turabi Internett: Ikke funnet linker til partiet, men referanser til partiet finnes under omtale av Hassan al Turabi. SLM/A Historisk bakgrunnInntil 2003 var gruppen kjent under navnet Darfur Liberation Front som ønsket løsrivelse fra Sudan. De tok opp våpnene i februar
2003. I mars byttet gruppen navn til Sudan Liberation Movement / Army som er en sekulær opprørsgruppe med mål om et demokratisk
forent Sudan. De rekrutterte i begynnelsen fra fur milits, men soldatene er også zaghawa og massaleit. Krigshandlingene begynte
for alvor etter at SLA angrep GoS militære styrker I El Fasher 24 og 25. april. FredsforhandlingerVåpenhvilen i april 2004 som ble forhandlet frem i Ndjamena førte til at det politiske lederskapet bosatte seg utenlands. Avstanden mellom lederne og feltkommandørene førte til mindre kontroll og ikke bare angrep på regjeringsmål, men også sivile. President Abdel Wahed Mohamed al-Nur leder fredsforhandlingene med GoS i Abuja. Generalsekretæren Minni Arcua Minnawi har derimot mer støtte fra soldatene i Darfur. Deres interne konflikt ble åpenbar i Abuja forhandlingene i 2005. Mens al- Nur vil ta opp igjen fredssamtalene i september, vil Minnawi først velge ledelsen på nytt. Denne splittelsen gjenspeiler seg på bakkenivå der zaghawa og fur er i konflikt. SLM undertegnet en prinsipperklæring juni 2005 sammen med GoS og JEM, som skal brukes som et rammeverk for senere forhandlinger om rikdoms og maktfordeling. Her gjentok de også sin støtte til African Union Mission in Sudan (AMIS) som virker i Darfur. SLA er blitt anklaget for å ha angrepet sivile etter undertegnelsen av prinsipperklæringen. Minnawis fraksjon har dessuten blitt anklaget for å plyndre tusenvis av kyr fra arabiske nomader i september 2005. På hjemmesiden http://www.slma.tk/ kan man blant annet lese SLM/As Political Declaration. Hjemmesiden er ikke oppdatert.
Sudan Alliance Forces (SAF)Hjemmeside: www.safsudan.org/ (omfattende, mye stoff på engelsk) Leder: AbdelAziz Khalid (Nord Sudaneser, tidligere fallskjermsoldat). Stiftet: August 1994 SAF beskriver seg selv som en demokratisk, sekulær og ikke-regional politisk og militær organisasjon. SAF var med å grunnlegge NDA i 1995, og har vokst i styrke i østlige grenseområder. De beskriver seg selv som den nest største militære gruppen innen opposisjonen, etter SPLA. I samarbeid med SPLA var SAF i januar og februar 1997 med å åpne opp en ny østfront i krigen, da SAF sammen med SPLA og mindre grupper begynte å presse mot det strategisk viktige vannkraftverket/dammen på Den blå nilen. Kraftverket skal stå for brorparten av Khartoums elektrisitetsproduksjon. SAF blir omtalt som politisk progressiv og sekulær.
Sudan People’s Democratic Front (SPDF)
Sudan People’s Defence Forces (SPDF)Fra 1991 – oktober 1994: Sudan People’s Liberation Movement / Army – United (SPLM/A – United) Leder: Riek Machar Internett: http://www.usinternet.com/users/helpssudan/ (mye info [og bilder] her) HistorieI august 1991 forsøkte flere SPLA kommandanter å ta kontrollen over organisasjonen fra Garang. De ledende kommandantene i opprøret var Riek Machar og Lam Akol. Dette resulterte i en splittelse av SPLA/M. Garangs fraksjon fikk nå tilnavnet Torit eller Mainstream, mens Machar/Akol fraksjonen fikk tilnavnet Nasir or United. Lam Akol ble avsatt av Machar i februar 1994, og brukte fra oktober navnet SPLA/M United for sin gruppe i Western Upper Nile provinsen. Machar endret samme måned navn på sin fraksjon til Southern Sudan Independence Army / Movement (SSIA/M) Den 6.januar 2002 inngikk Riek Machar avtale med John Garang om å slå sammen SPDF og SPLA. Nairobi Declaration Sudan People's Liberation Movement/Army (SPLM/A)
Stiftet 1983 Leder: John Garang Pressetalsmann: Dr. Samson L. Kwaje Offisiel hjemmeside: E-mail: ? Hovedmål:
Historien til SPLM/A
Maktgrunnlag
Syn på fredsprosessenDette dokumentet fra august 1988 redegjorde for SPLM/As syn på fredsprosessen på det tidspunktet.
SPLM – Nordic ChapterE-post: andrew058@yahoo.no
Union med SPDFDen 6.januar 2002 inngikk John Garang avtale med Riek Machar om å slå sammen SPLA og SPDF. Nairobi Declaration
Sudans regjeringHjemmeside: Utenriksdepartementet (denne siden er meget omfattende og profesjonelt lagt opp) Leder:
Omer Beshir Dagens regjerings historie
Forholdet til USA
Kilde: Nyheter fra regjeringen:
Sudans regjering i Norge:
Umma-partiet
Stiftet : 1945 som politisk organisasjon for Ansar-bevegelsen. Hjemmeside http://www.umma.org/ (for tiden under konstruksjon) Historisk bakgrunn
|
|
|
