Politisk system
President Omar Hassan Ahmod al-Bashir kom til makten ved et militært statskupp i 1989. Bashir leder nå samlingsregjeringen som ble etablert etter fredsavtalen mellom Nord og Sør i 2005. Visepresident i regjeringen, Salva Kiir, er også president for Sør-Sudan.

National Congress Party (NCP), tidligere National Islamic Front, dominerer regjering og parlament med. Sudan People’s Liberation Movement (SPLM), ledet av Kiir, representerer Sør-Sudan.

Forrige valg
Nasjonale valg ble avholdt i desember 2000 (boikottet av de fleste opposisjonspartier). Nye nasjonale og demokratiske valg skulle i henhold til fredsavtalen avholdes i 2009, men ble utsatt til april 2010. Sør-Sudan skal holde folkeavstemming om uavhengighet i 2011.

 

Innenriks

Nord-Sør: Den siste borgerkrigen sendte mer enn 4 millioner mennesker på flukt, og om lag 2 millioner døde som følge av konflikten (inkl. sult, sykdom o.a.). Fredsavtalen Nord-Sør (CPA) fra 2005 inneholder bestemmelser for maktdeling, ressursdeling og sikkerhetsordninger, men implementeringen er forsinket. Den regionale regjeringen i Sør-Sudan har svært liten kapasitet, ikke minst innen offentlig finansforvaltning, noe som begrenser mulighetene for rask gjenoppbygging og utvikling i denne regionen. Den politiske situasjonen er stabil, men stabiliteten kan trues hvis ikke partene løser uavklarte spørsmål relatert til fredsavtalen (CPA) innen rimelig tid.  

Darfur: I 2003 brøt konflikten i Darfur ut. Bortimot 2 millioner mennesker ble sendt på flukt og flere hundre tusen er døde som følge av konflikten. Fredsbevarende styrker fra Den Afrikanske Union, samt FN-operasjonen UNMIS, har ikke lykkes i å stabilisere området. En fredsavtale ble undertegnet i 2006 (DPA), men ble bare signert av én opposisjonsgruppe. FN/AU arbeider med å få de andre opprørsgruppene til å tilslutte seg fredsavtalen. Den Afrikanske Unions fredsbevarende styrke i Darfur ble erstattet av en felles FN/AU-operasjon (UNAMID).

Øst-Sudan: Det foreligger også en fredsavtale mellom regjeringen i Khartoum og opprørsgrupper i Øst-Sudan. Også i denne regionen er implementeringen forsinket.

Abyei : Voldgiftsdomstolen i Haag avsa i juni 2009 sin kjennelse vedrørende grensedragningen i det oljerike Abyei i grenseområdet mellom Nord og Sør- Sudan. Selv om partene aksepterte kjennelsen, hersker det fortsatt stor usikkerhet om Abyei's fremtidige status dersom Sør-Sudan blir selvstendig etter 2011. Abyei vil samtidig med folkeavstemmingen også stemme over om Abyei skal tilhøre Sudan, eller Sør-Sudan, hvis resultatet av folkeavstemmingen blir et selvstendig Sør-Sudan. 

Disse konfliktene har konsekvenser for hele Øst-Afrika. Samtidig går det flyktningestrømmer fra konflikter i naboland, som Etiopia og Tsjad, til Sudan. Væpnet konflikt, manglende støtte fra sudanske myndigheter og elendig infrastruktur hindrer humanitær hjelp i å nå fram til flere av de rammede områdene.

 

Sikkerhet

Den sikkerhetsmessige situasjonen i Sudan varierer pr oktober 2010 sterkt fra område til område. I Khartoum-området, Øst-Sudan og Nord- Sudan er det relativt stabilt, med lite kriminalitet.

Darfur
I Darfur i Vest-Sudan er situasjonen svært ustabil med gjentatte væpnede sammenstøt mellom opprørsgruppene og militær- og sikkerhetsstyrkene til regjeringen. Det har vært flere tilfeller av kidnapping av internasjonale bistandsarbeidere, og voldelige angrep rettet mot FNs sivile og militære enheter.
 
Sør-Sudan
I Sør-Sudan har det i løpet av 2009 og 2010 vært en økende ustabilitet i flere områder. Interne konflikter mellom grupper har ført til et stort antall drepte og internt fordrevne. Herrens Motstandshær (LRA) utgjør fortsatt en trussel gjennom sine bevegelser i grenseområdene mot Uganda, Den Demokratiske Republikken Kongo og den Sentralafrikanske Republikk.