EtnisitetPublisert 20.01.2008
Det er vanlig å markere etnisk identitet eller forskjell ved å referere til felles avstamning, språk og kulturelle særtrekk, men definisjon og avgrensning av etniske grupper avhenger av hvordan folk selv ser på seg selv og andre, og samsvarer ikke alltid med objektive kriterier. I Sudan finnes det ca 600 etniske grupperinger og mange av disse kan igjen deles i undergrupper. Den overveiende muslimske, arabisktalende befolkningen utgjør ca 40 % av Sudans samlede folketall. Mange av disse gruppene har ulik opprinnelse men har til felles er at de identifiserer seg med den arabiske kulturtradisjon. I de nordlige og sentrale områdene danner arabiske folkegrupper flertallet blant kamel og kvegnomadene.
I Sør-Sudan er det en overveiende nilotisk befolkning. Men nyere anslag (Peter Advok 2001) regner med 60 store folkegrupper, de fleste av disse med flere undergrupper (ikke nevnt her):
Det tjuende århundre har sett en oppløsning av de gamle etniske og språklige grupper og skiller. Tradisjonelt var det i nord en motsetning mellom nomadegruppene i vest og øst og den jordbrukende befolkning i Nildalen. I det sentrale Sudan dominerte Baggara nomadene de mer bofaste bøndene i Kordofan, Nuba og Dar Fur i vest. I sør har store folkegrupper som Dinka, Azande og Øst- Nilotene (Bari og Lotuho) vært dominerende, men også her skaper det moderne samfunn nye sosiale og kulturelle enheter og skiller. Utdanning, urbanisering, politikk og moderne økonomi er viktige faktorer. Nomadene drar til byene og rike handelsmenn i byene eier nå store dyreflokker på landsbygda. Identitet knyttes til regioner, religioner, yrkesgrupper og politiske grupperinger, men også det nasjonale trer fram som en enhet og skaper av identitet. Moderniseringsprosessene endrer gradvis det sudanske samfunnet slik som ellers i Afrika. FLERE NYHETER:
|
||||||||||||||||||||||||
