Det sudanesiske parlamentet som ble valgt i 1953 vedtok i desember 1955 enstemmig å erklære Sudan en selvstendig stat. Selvstendighetsakten fant sted 1. januar 1956. Den liberale koalisjonsregjeringen falt i 1958 da det militæret gjennomførte et blodløst kupp som hadde støtte fra en rekke fremtredende politiske og sosiale ledere. I 1964 innledet et folkelig opprør i Khartoum en ny demokratisk periode. Lederen for et nytt militærregime (1969-1985), Ja'affar Nimeiri, førte først en radikal politikk som tok sikte på å marginalisere de tradisjonelle elitene. Addis Ababa avtalen førte i 1972 til en foreløpig slutt på borgerkrigen i Sør-Sudan. Den økonomisk politikken la opp til rask økonomisk vekst, men mislykkede jordbruks- og industriprosjekter resulterte i en enorm utenlandsgjeld. I et siste forsøk på å holde på makten gjennomførte Nimeiri i 1983 en omfattende islamisering. En gruppe offiserer avsatte Nimeiri i 1985, og etter frie valg ble Sadiq al-Mahdi statsminister (1986-1989).

Nasjonalforsamlingen/parlamentet som ble valgt i 1986 ble oppløst ved militærkupp i 1989. Samtidig ble politiske partier forbudt og en sivil-militær regjering styrt ved hjelp av folkekongresser (etter libysk mønster) ble etablert.

I 1992 ble det utpekt et parlament med 300 medlemmer. I 1994 nedla kommandorådet seg selv, utnevnte Omar Hassan al-Bashir til president og erklærte det nye styret som sivilt. Etter nye reformer ble det avholdt allment valg i 1996 og en ny grunnlovs/lovgivende nasjonalforsamling (Majlis Watani ) med ettkammersystem ble opprettet. Av de 400 medlemmene var 275 valgt fra geografisk oppdelte valgdistrikter og 125 utvalgt av en nasjonal konferanse. 21 av medlemmene var kvinner ( 5.25 %). Omar Hassan al-Bashir ble valgt til president og al-Turabi som parlamentpresident.

Ved årskiftet 2000/2001 ble det holdt nye allmenne valg i Sudan og Omar Hassan al-Bashir ble gjenvalgt for en ny 4-5 års periode, med en oppslutning på 86, 5 % foran de tre andre kandidatene, henholdsvis Ga'far Numiri (9,5%), Mohamed Ahmed Juha (2,1%), Dr. Malik Hussain (1,85), and Dr. Al-Samaual (1,7%). Kandidatene var også denne gangen partiuavhengige ettersom politiske partier ikke kunne stille til valg.

I 2005 undertegnet regjeringen i Sudan og SPLA/M (opprørsbevegelsen i sør) en omfattende fredsavtale. Denne la opp til vesentlige endringer i landets styresett. Demokratiet skulle styrkes med nasjonale valg. Sør skulle få stor grad av selvstyre. Etter seks år skal sør få avgjøre om regionen skal fortsette som en del av Sudan, eller bli et nytt land. 

Se under styresett for en nærmere presentasjon av dagens styre i Sudan.