Sudans økonomiske situasjon har vært preget av krigsøkonomi og kronisk politisk ustabilitet, men også av ugunstige værforhold og verdensmarkedets lave priser for jordbruksprodukter. Sudans bruttonasjonalprodukt (BNP) var estimert til 31.2 milliarder dollar i 1998 og 35.7 milliarder dollar i 2000 (2,811 milliarder sudanske dinarer), med et bruttonasjonalprodukt per capita på 330 dollar. Sektorfordelingen er 39 % fra jordbruk, 17 % fra industri og 44 % fra servicenæringen.

Arbeidsstyrken ble i 1996 estimert til 11 millioner, fordelt mellom jordbruk (80%), industri og handel (10%), statlig ansatte (6%) og arbeidsløse (4%). Sudan har rike naturressurser; råolje, et lite reservoar av jernmalm, kobber, krom, sink, tungstein, glimmer, sølv, gull og vannkraft.

Jordbruk beskjeftiger 80% av befolkningen. Sudan har et stort jordbrukspotensial, med anslagsvis 210 millioner 'acres' dyrkbar jord (mye i sør), men bare 15 prosent av denne er for tiden under dyrking. I sør drives det i hovedsak åkerbruk til eget forbruk med produkter som maniok, mais, hirse og sukkerrør, mens fedrift med storfe, sauer, geiter og kameler er hovedgeskjeft blant nomadene i nord. Irrigerte områder rundt Hvit -og Blånilen produserer hovedparten av landets kommersielle avlinger. I 1993 ble arealet av irrigerte områder estimert til 19, 460 km2. Viktige produkter foruten bomull og mat (jordnøtter, durra, hirse, hvete, sukkerrør, cassava, mango, papaya, bananer, søtpoteter, sesam, matolje) er tekstiler, såpe og gummmi (gum arabicum).

Sudan er rikt på  naturressurser; råolje, et lite reservoar av jernmalm, kobber, krom, sink, tungstein, glimmer, sølv, gull og vannkraft, mens landets industrielle sektor er relativt liten og finnes innenfor bomullspinning, tekstiler, sement, matoljer, sukker, såpefremstilling, sko, oljeraffinering, apotekvarer og våpen. Bomull som dyrkes i det irrigerte Gezira-området har tidligere vært Sudans viktigste eksportvare, men etter at landet begynte å utvinne og eksportere olje for alvor i 1999 (link) har olje og andre råoljeprodukter tatt plassen og sørget for å gi Sudan handelsoverskudd for første gang siden frigjøringen fra britene. Dagens oljeproduksjon er over 185,000 fat per dag, hvorav ca 70% blir eksportert og resten raffinert for forbruk innenlands. I tillegg til olje og bomull eksporterer Sudan også sesam, buskap, jordnøtter, gummi og sukker, og landets eksportinntekter for 2000 estimeres til 1,7 milliarder dollar. Hoved eksportpartnere er Saudi Arabia (16 %), Italia (10 %), Tyskland (5%), Frankrike (3%) og Thailand (3%).

Importutgiftene for 2000 beregnes til 1,2 milliarder dollar, og varer som importeres er mat, diverse fabrikerte varer, maskineri og transportutstyr, medisiner og kjemikalier, tekstiler. I 1999 importerte Sudan i hovedsak fra Kina (14,7%), Libya (14,7%), Saudi Arabia (8,9%), UK (8,7%), Frankrike (6,7%)

Transportnettverket i Sudan inneholder totalt 48,000 km veier hvorav 4,320 er asfaltert og regnes som hovedveier. Jernbanen dekker 5,311 km og går i hovedsak mellom Port Sudan og Khartoum. 61 flyplasser er virksomme, hvorav kun 12 har asfaltert rullebane. Det finnes ca 3700 km seilbare elver og Sudan har følgende havner og havnebyer: Juba, Khartoum, Malakal, Nimule, Port Sudan og Sawakin.

Utenlandsgjelden ble i 2000 beregnet til 24.9 milliarder dollar, hvilket gjør at Sudan hører med til gruppen over sterkt gjeldstyngede fattige land (HIPC; Heavily Indebted Poor Countries). Mesteparten av 90-tallet var preget av svak økonomisk vekst i Sudan og et dårlig forhold til de internasjonale låneinstitusjonene. Men ettersom Sudan begynte å implementere IMFs makroøkonomiske reformer (strukturtilpasninger) som privatisering og aksjesalg, i tillegg til en plan om tilbakebetaling av gjeld opphevet IMF i 1997 sin erklæring fra 1990 om ikke å samarbeide med Sudan. Inflasjonen ser nå ut til å ha stabilisert seg rundt 10 % og i 2000 opphevet IMF dessuten suspensjonen av Sudans stemmerett i IMF fra 1993. Ikke bare er forholdet til de multilaterale institusjonene IMF, Verdensbanken og OPEC Fund forbedret men også til de regionale; for eksempel the AfDB and the Arab Fund for Economic and Social Development, og prognosene for Sudan for 2000 og 2001 er en vekst på hhv. 7% og 6%. Dette baserer seg på optimistiske tall angående oljeproduksjonen og en reduksjon av SPLA/NDAs offensiv mot nord.

Sudan er mottaker av utenlandsk utviklingshjelp til en verdi av 187 millioner dollar. Donorstøtte har i hovedsak vært begrenset til humanitær assistanse og nødhjelp, og FNs utviklingsprogram (UNDP: www.undp.org) har ledet koordineringen av denne. Andre FN organer (www.un.org), NGOer og religiøse organisasjoner har videre bidratt med prosjekter for spesielt sårbare grupper (link til NGO).

Forventet levealder er 54 år (menn) og 56 år (kvinner), og barnedødeligheten er 105 per 1000 barn (ned fra 125 i 1990). Dårlig hygiene og ofte mangelfull mat samt varierende økologiske forhold har resultert i høye antall av infeksjonssykdommer med dødelig utfall. De vanligste sykdommene er malaria, dysenteri og tuberkulose. Sneglefeber er utbredt langs Hvit- og Blånilen, mens sovesyke er forholdsvis utbredt i sør. Sykdommer som meslinger, hepatitt, syfilis og gonore er ikke uvanlige, og AIDS-epidemien er på fremmarsj. Ca 1/3 av barn under 5 år lider av feilernæring. Det er stor mangel på leger og helsepersonell, ikke minst på landsbygda. (link til verdens Helseorganisasjon: www.who.ch).

Når det gjelder utdanning viser anslag fra 1998 at 32 % av mennene og 57 % av kvinnene over 15 år ikke kan lese og skrive. Primærskolegang er obligatorisk i bare 3 delstater, og i sør er borgerkrigen årsak til svært mangelfull skolegang. Dessuten føler mange i sør seg diskriminert fordi arabisk i hovedsak har erstattet engelsk som undervisningsspråk ved nasjonale skoler og universiteter. Noen hjelpeorganisasjoner (bla norske Kirkens Nødhjelp) støtter opp om primærskoler og driver lærerkurs, men bare et fåtall kan benytte seg av disse tilbudene. Selv om det er en økt satsing på teknisk utdanning, er det fremdeles stor mangel på utdannede innen landbruksvitenskap, veterinærvitenskap og andre relevante områder.

Kilder/linker:

World Development Indicators Database July 2000

Det internasjonale pengefondet: direkte på Sudan

Verdensbanken: www.worldbank.org

Mbendi Information for Africa

MBendi anfører om seg selv:
MBendi Information Services (Pty) Ltd is a privately owned Internet business publishing and consulting company. Based in South Africa, the company uses the Internet to reach an audience of millions while serving a multinational client base.

The MBendi website is Africa’s leading business website. The site is also one of the world’s leading mining, energy and international trade websites with global coverage of these topics.

CIA World Factbook entry for Sudan