Sudan har Afrikas raskest voksende økonomi. De siste ti årene er BNP femdoblet og var i 2008 1100 USD per innbygger. Vekstraten var 8,3 % i 2008 og 7,7 % i 2009. Imidlertid skjer utviklingen hovedsakelig i sentrale områder i nord, og mellom 60 og 70 % av befolkningen antas å leve i fattigdom.

Landet har over 30 mrd USD i utenlandsgjeld (april 2009) og landet er bekymret for hvordan denne vil kunne administreres på en bærekraftig måte i fremtiden, særlig dersom landet blir delt som resultat av folkeavstemningen i 2011. Sudan er mottaker av utenlandsk utviklingshjelp til en verdi av 187 millioner dollar .   Sudan har søkt medlemskap i WTO.

Det meste av befolkningen livnærer seg av jordbruk og primærnæringer, mens omtrent en tredel er sysselsatt i den moderne sektor (industri, transport, handel og offentlig administrasjon osv). Et stort antall sudanere bor utenlands og jobber som gjestearbeidere i de arabiske land, naboland og i vesten. Sudan har et stort jordbrukspotensial, men bare 15 prosent av denne er for tiden under dyrking. I sør drives det i hovedsak åkerbruk til eget forbruk med produkter som maniok, mais, hirse og sukkerrør, mens fedrift med storfe, sauer, geiter og kameler er hovedgeskjeft blant nomadene i nord. Irrigerte områder rundt Hvit -og Blånilen produserer hovedparten av landets kommersielle avlinger. Viktige produkter foruten bomull og mat (jordnøtter, durra, hirse, hvete, sukkerrør, cassava, mango, papaya, bananer, søtpoteter, sesam, matolje) er tekstiler, såpe og gummmi (gum arabicum).

Sudan er rikt på naturressurser som råolje, et lite reservoar av jernmalm, kobber, krom, sink, tungstein, glimmer, sølv, gull og vannkraft, mens landets industrielle sektor er relativt liten og finnes innenfor bomullspinning, tekstiler, sement, matoljer, sukker, såpefremstilling, sko, oljeraffinering, apotekvarer og våpen. Oljeproduksjonen utgjør 95 % av Sudans eksport og 20 % av BNP, noe som gjør Sudans økonomi sårbar for eksterne faktorer som oljepris og dollarkurs. I Sør utgjør oljeinntektene svimlende 98% av regjeringens inntekter, utenom bistand. USA har innført økonomiske sanksjoner mot Sudan, mens Kina og arabiske land er de viktigste handels­partnere og kreditorer. 

Ettersom klimaet spenner fra ørken til frodig regnskog er ressursene høyst ulikt fordelt. Sudan har store dyrkbare områder, men utnytter bare 10-15 % av dette. Innad i landet er det enorme forskjeller i inntekter og tilgang til sosiale tjenester. Infrastruktur i form av veier, broer og fordeling av elektrisitet er også svært ulikt fordelt i landet; eksempelvis finnes det 16 broer over Nilen, hvorav åtte er i og rundt Khartoum, og kun en av dem er i Sør Sudan. Kun omkring 7 % av Sudans hushold har tilgang til elektrisitet og omkring en tredjedel av all elektrisitet brukes i Khartoum og omegn.

Transparency International Sudan har i 2010 anslått Sudan som verdens 9. mest antatt korrupte land i 2010, med indeks på 1,5.