Nildalen og Sudan har til alle tider vært en møteplass og krysningspunkt for folk og kulturer fra nord og sør, og fra vest og øst. Mennesker, religioner og språk fra middelhavslandene har i denne regionen trengt sørover fra Egypt og Rødehavet og møtt folk og kulturer fra de store sjøene i sentral og vest Afrika. Resultatet er blitt en stor blanding av etniske grupper, språk, kulturelle impulser, politisk organisasjon og økonomiske systemer og varer.

Demografi

• Det er vanskelig å finne sikre tall på Sudans befolkning ettersom store deler av befolkningen befinner seg utenfor offentlige myndigheters kontroll, men den er anslått til å være mellom 39 og 42 millioner mennesker (2009).
• Omtrent to tredjedeler av befolkningen bor i de femten nordlige statene og tilhører generelt arabisktalende semittiske grupper, mens resten bor i Sør og hovedsakelig tilhører nilotiske folkegrupper (se under).
• Ca 25 % av befolkningen bor nå i byer og tettsteder (1995), og i byer som Atbara, Wadi Halfa, El Obeid, Malakal, Wau og Juba skjer urbaniseringen raskt. Tettest befolket er Nildalen og området rundt hovedstaden Khartoum.
• I 1995 regnet man med at over 4 millioner sudanere har blitt fordrevet fra sine opprinnelige hjemsteder på grunn av borgerkrigen og gjentagende tørke og sultkatastrofer. Disse faktorene har også satt tydelige spor i de demografiske tallene, med blant annet en svært lav gjennomsnittsalder; 17,7 år (2002), mens forventet levealder er 62,5 år (2008) med spedbarnsdødelighet på 9,0 % (2008).

Etnisitet                                                                                                                                     Det er vanlig å markere etnisk identitet eller forskjell ved å referere til felles avstamning, språk og kulturelle særtrekk, men definisjon og avgrensning av etniske grupper avhenger av hvordan folk selv ser på seg selv og andre, og samsvarer ikke alltid med objektive kriterier. Identitet knyttes til regioner, religioner, yrkesgrupper og politiske grupperinger, men også det nasjonale trer fram som en enhet og skaper av identitet.

Det tjuende århundre har sett en oppløsning av de gamle etniske og språklige grupper og skiller, gjennom faktorer som utdanning, urbanisering, politikk og moderne økonomi. Moderniseringsprosessene endrer gradvis det sudanske samfunnet slik som ellers i Afrika.

I Sudan finnes det ca 600 etniske grupperinger og mange av disse kan igjen deles i undergrupper.

I de nordlige og sentrale områdene danner muslimske arabisktalende folkegrupper flertallet blant kamel og kvegnomadene. Mange av disse gruppene har ulik opprinnelse men til felles er at de identifiserer seg med den arabiske kulturtradisjon. Denne befolkningen utgjør omtrent 40% av Sudans folketall og består av følgende hovedgrupper;

·        Juhayna som igjen kan deles inn i undergruppene

o       Kababish,

o       Baggara og

o       Rufa'a.

·        Det finnes også andre grupper arabiserte nubiere som ikke sporer sin avstamning til Juhayna og de største av disse er:

o       Barabara,

o       Ja'aliyin,

o       Shayqiyya og

o       Beja.

·        I tillegg er det andre grupper i Nord som uttrykker varierende grad av arabisk identitet:

o       Fellata (de fleste av disse er Hausatalende og nedstammer fra Vest Afrikanske pilgrimmer som opprinnelig var på vei til Mekka),

o       Fur,

o       Zaghawa,

o       Masalit,

o       Nuba (”Nuba” brukes her som fellesbetegnelse på de mange folkegruppene som geografisk er lokert i Nubafjellene og som på mange måter deler en identitet gjennom de omfattende overgrep de har blitt utsatt for. Det er derfor viktig å merke seg at dette lingvistisk, religiøst og avstamningsmessig er en heterogen gruppe) og

o       Ingessana.

I Sør-Sudan er det en overveiende nilotisk befolkning, dominert av store folkegrupper som Dinka, Azande og Øst-Nilotene. I følge Peter Advok (2001) eksisterer det 60 store folkegrupper, de fleste av disse med flere undergrupper (ikke nevnt her):

Acholi Aja Anyuaa Avukaya Bai Baka Balanda Balanda Bviri Banda Bari Biele Binga Bongo Boya Chollo

Didinga Dongatona Feroghe Gollo Horiok Imatong Jieng Jiye Kakwa Keliku Kreish Kuku Lango Logir Lokoya

Lopit Lugbara Luluba Luo Maban Madi Makaraka Mananger Moro Morokodo Mundari Mundu Murle Nadh Ndogo

Nyangatom Nyangwara Otuho Reil Pari Pojulu Shatt Sere Suri Toposa Tenet Tid Uduk Yulu Zande

 

Språk

·        Man regner med at det i dag eksisterer 142 språk i Sudan, hvorav 134 er i levende bruk og 8 utdøende.

·        Sudanese Arabic er det mest utbredte og dominerer i Nord. Dette språket er en blanding av tradisjonell og egyptisk-arabisk og lokale språk, og reflekterer nettopp hvordan landet har blitt påvirket av både Arabiske og afrikanske kulturer i århundrer.

·        Andre språk i Nord er forskjellige Nubiske språk, Beja og Bedawi.

·        Blant de mest talte språkene i Sør Sudan er Dinka, Nuer, Acholi, Madi, Otuho, Bari, Lopit, Didinga, Zande, Abukaya, Muru, Murule, Toposa, Buya, Pari, Shilluk, Anywak og Lango.

Religion

Fra 1500 tallet etablerte mange muslimske sekter seg i nord og sentrale Sudan og Islam er i dag hovedreligionen i disse områdene. Presise religiøse data er ikke tilgjengelig for Sudan men det antas at om lag to tredjedeler av befolkningen er muslimer. De fleste er sunnimuslimer, men et stort mindretall tilhører en mer fundamentalistisk retning med forbindelse til shiamuslimske sekter og land der disse dominerer, som for eksempel Iran.

Religion spiller en sentral rolle i Sudans politiske system, hvor muslimer fra Nord har dominert landets politiske og økonomiske system siden frigjøringen, og National Congress Party (NCP), det regjerende partiet i Nord har hentet sin støtte hovedsaklig fra Islamister, Wahhabis, og andre konservative arabiske muslimer i Nord.

Det er også skillelinjer innad i den sunnimuslimske befolkningen, særlig knyttet til de to populære Sufi brorskapene Ansar og Kahtmia som assosieres med henholdsvis opposisjonspartiene Umma og Democratic Unionist Party. Umma partiet har tradisjonelt tiltrukket seg tilhengere fra Ansar sekten, men også ikke-arabiske muslimer fra Darfur og Kordofan, mens DUP har inkludert både arabiske og ikke-arabiske muslimer i Nor og Øst, i tillegg til noen arabisktalende kristne i Nord. Kristne i Sør har derimot støttet frigjøringsbevegelsen Sudan People’s Liberation Movement/Army (SPLM/A) eller andre mindre partier i Sør. Den pågående konflikten i Darfur mellom regjeringsstøttede arabiske muslimske militsgrupper (eks janjaweed) og de ikke-arabiske muslimske rebellene hadde ikke utgangspunkt i religiøse ulikehet men hadde derimot eksplisitt politisk, økonomisk og etniske årsaker.

Både Islam og Kristendom har spredt seg i Sudan som følge av misjon og annen kontakt. Borgerkrigen i sør har sørget for en stor tilstrømning til de kristne kirkene som en motvekt mot politisk og kulturell dominans fra nord, men kristne grupperinger er også veletablert i nord. Totalt anslås det at fra 5-15 % av befolkningen i Sudan er kristne, hvorav de fleste er katolikker. Den romersk-katolske kirken har estimert antallet døpte katolikker til å være 6 millioner, inkludert to små Melkite og Maronittiske samfunn i Nord. Anglikanerne er estimert til å ha rundt 5 millioner tilhengere tilknyttet Episcopal Church of Sudan. Det er en liten men veletablert gruppe ortodokse kristne i Khartoum og andre byer i Nord, inkludert koptisk-ortodokse og gresk-ortodokse menigheter, i tillegg til egne etiopiske og eritreiske ortodokse menigheter i Khartoum og Øst Sudan. Andre mindre kristne menigheter inkluderer Africa Inland Church, den Armenske apostoliske kirken, Sudan Church of Christ, the Sudan Interior Church, 7.dags adventister, Jehovas vitner, pinsemenigheter og presbyterianske kirker både i Nor og Sør. Det eksisterer fortsatt et lite jødisk samfunn I Khartoum på tross av at det ikke lenger finnes synagoge i landet.

I Sør er tradisjonelle afrikanske religioner og åndetro mest utbredt, men i mange samfunn følges en synkretisk trosretning, hvor kristendommen integreres i den tradisjonelle åndetroen.